Både bedrifter, vinklubber og privatpersoner på ferie i eller nær et vindistrikt anbefaler vi å besøke våre dyktige, gjestfrie og hyggelige vinprodusenter!
I det følgende siterer jeg ubeskjedent fra min første bok, «Drømmer du nok?», der jeg blant annet skriver om hvor interessant og inspirerende det er å besøke et spesifikt vindistrikt:
«Det er viktig å friske opp sin hukommelse regelmessig. I desember 2006 foretok jeg en kjøretur på over 5000 kilometer for å treffe alle mine leverandører i Frankrike og for å kunne se vindistriktene ”puste”. Jeg kjørte gjennom øde vinterjorder, i kraftig tåke og regn i Burgund – i blek vintersol på åkrene i Champagne. Fra Beaune til Apt en Provence ble jeg nesten beruset av å lese det ene (for meg i hvert fall) magiske veiskiltet etter det andre: Gigondas, Châteauneuf-du-Pape, Vinsobres, Côtes Rôties … Rhône-dalen er full av dem.
Jeg stoppet regelmessig langs veien for å vandre mellom vinrankene og for å lukte og føle naturen. Jeg liker å gå på ujevne veier, med kalk, leire, rød jord, sand, store steiner eller grus som setter seg fast under skoene. Jeg liker å kjenne på vinstokkene og stryke på bladene. Jeg henter en stor indre ro og styrke av å stå der – ganske stille – og se meg rundt, av å leke en kort stund at jeg er en vinplante og i total symbiose med naturen. Da kan jeg virkelig føle kveldsvinden eller morgensolen på mitt ansikt. Et lett regn dusjer kanskje langs kinnene mine og legger seg, som ørsmå dråper på en drueklase. Jeg liker å sitte på toppen av en ås i Provence og ta inn synet av det storslåtte landskapet; jeg føler meg både stor og liten på samme tid. Jeg føler at jeg lever og at mitt liv har en stor mening. Jeg er vekket til live av kraftige vinder, le Mistral eller la Tramontagne (lokale vinder i Provence og langs Middelhavet) som rusker i håret og kroppen min.
Det er en klar fordel å kjenne et distrikt godt for bedre å kunne forstå og analysere viner derfra. Ikke bare som geolog, tekniker eller ingeniør, men mer som et menneske som prøver å lytte til og forstå naturen og dens lokale varianter og særpreg.
Jeg liker å snakke med lokalbefolkningen under mine reiser, og ikke bare med dem som produserer vin. Høre hva lokale folk synes, hva de mener, hva de har lært og hva de vet og ønsker å dele med meg. Ja, jeg vil nesten påstå at for å være en vinekspert må man besitte en stor grad av emosjonell intelligens (EQ), være en god menneskekjenner og fortrinnsvis jobbe som en antropolog.
Vinens tilblivelse er mye som et menneskes oppvekst fra barn til voksen; innflytelse fra oppveksten i form av miljø og behandling er like viktig som arvestoffene. Kjenner du vinens oppvekstvillkår, kan du lettere danne deg et brukbart bilde av hvordan vinen kan bli som voksen.
Hvis du noen gang skulle unne deg å reise til Frankrike og besøke et vindistrikt eller to, ta gjerne kontakt med folkene der. Det er både velgjørende og viktig å gjøre dette før man går i timevis i en kjeller for å lukte og smake på vin – og ute i distriktene er folk veldig vennlige og gjestfrie. Et språktips: Noen steder kan det være lurt at du innledningsvis prøver å snakke til ”de innfødte” på fransk, selv om du – som de fleste nordmenn – behersker engelsk mye bedre. Mange godt voksne franskmenn har nemlig fortsatt en viss motvilje mot å snakke engelsk, og det har de hatt helt siden krigen (ikke spør meg om hvilken; franskmenn har jevnlig hatt kriger og feider med engelskmennene gjennom de siste tusen år), men selv de kan plapre hyggelig i vei på gebrokkent engelsk dersom du i hvert fall har prøvd å møte dem på deres eget morsmål.»
Besøk gjerne våre produsenter – send en e-post til post@vinhusetnofra.no
